Opplever du at huden er tørr i vintersesongen? Det er du ikke alene om. Kulden og tørr luft påvirker huden.
For personer med sensitiv hud eller som oppholder seg i et svært kald klima, kan vinteren være en stor påkjennelse for huden. Hud som utsettes for snø, kulde, kjølig vind og tørt og varmt inneklima, blir mer utsatt og trenger ekstra omtanke og beskyttelse.
Hvorfor får vi tørr hud?
Tørr hud har ikke nok av de fuktighets bevarende stoffene som normalt finnes naturlig i huden. Tegn på tørr, fuktfattig hud er at den føles stram og tu, og den kan også være rød og irritert. Tørr hud er nemlig mer utsatt for irritasjoner. Noen har mer eller mindre tørr hud hele året, andre opplever at huden blir tørrere i vinterhalvåret når det er kald og tørr luft ute og man oppholder seg mer inne i varmen. Alt dette reduserer hudens evne til å holde på sin naturlige fuktighet. Evnen til å bevare fuktigheten avtar dessuten med alderen.
En annen faktor som påvirker hudens fuktighetsnivå, er talgproduksjonen. For lite talg reduserer hudens beskyttende lag. Tørr hud skyldes ikke at man drikker for lite vann, og man kan ikke tilføre fukt ved å drikke mye.
Med rett or regelmessig pleie kan problemet reduseres. I motsettning til hva mange tror, blir ikke huden tørrere jo mer man smører den. Man kan ikke bruke for mye fuktighetskrem. Jo mer fuktighetsmettet og smidigere huden er, desto bedre er hudens barriere og evne til å tåle ytre påvirkninger.
Kle seg etter været
I kaldere vær beskytter vi kroppen med mer klær. Det samme prinsippet kan brukes når det gjelder hudpleie. Om vinteren må hudpleien trappes opp og tilpasses omgivelsene. Fete kremer tilfører ikke mer fukt. De kan tilfører lipider til det øverste hudlaget, gjøre huden smidigere og forhindre fuktighets tapp. Men for å få en motstandsdyktig hud med tilstrekkelig fuktighetsbevarende stoffer, har huden bruk for andre ingredienser.
Hudpleieprodukter som inneholder fuktbevarende stoffer som f.eks. milde fruktsyre, aminosyrer, neoglukosamin, hyaluronsyre og glyserin, er alfa og omega i hudpleieroutiner. Slike stoffer kan kompensere for hudens nedsatte fuktinnhold og styrke hudens beskyttende barriere.
Noen unngår vannbasserte kremmer i frykt for at vannet skal fryse i kulden. Her bør man huske på at vannet i en krem som smøres på huden, ikke fryser da kroppstemperaturen er 37 grader. Det skal være ekstemt kaldt for at dette skal bli et reelt problem. Iblant hører vi påstanden om at lav luftfuktighet kan gjøre at de fuktvarende stoffene i en hudkrem i stedet trekker fukt ut av huden. I praksis skjer ikke dette ettersom sammensettningen er tilpasset for å fungere like godt i tørt klima, og dessuten ofte innholder en liten mengde olje som virker beskyttende.
Solfaktor om vinteren?
De fleste hudeksperter er enige om at solbeskyttelse er viktig året rundt for å minimere risikoen for aldringstegn, solskader, og hudkreft.
Om vinteren avtar strålingen, men UVA-strålene som trenger dypere ned i huden og foråsaker skader, finnes også på vinteren. Om vinteren og våren produsere huden mindre beskyttende pigment og er dermed dårligere beskyttet mot solstråling. Spesielt ved opphold utendørs i snø, som reflekterer sollys, er det viktig å beskytte seg godt.
Reiser du på alpinferie, går på skitur eller leker i snøen når vårens første stråler titter frem, er det uhyre viktig å huske solkrem med høy nok faktor. En god dagkrem har ofte tilstrekkelig beskttelse som fungerer hele året og som kan forsterkes ved opphold i sterkere sol.